Tidsubegrensede garantier forbys av Høyesterett

Det er ikke uvanlig med garantier av forskjellige slag. En garanti innebærer gjerne at selger/leverandører påtar seg et større ansvar for sin leveranse enn det som følger av alminnelige regler.

For å sikre dette, bestemmer foreldelsesloven at foreldelsesreglene skal være gunstigere for kjøper/byggherre når det er avgitt en garanti. Normalt starter en foreldelsesfrist å løpe ved overtakelse og løper i 3 år deretter (noe som betyr at man er avhengig av tilleggsfristen i § 10 dersom det dukker opp krav i de siste 2 år av reklamasjonsfristen).

Dersom det er avgitt en garanti, starter imidlertid fristen først å løpe når kjøper/byggherren gjør gjeldende et krav. I praksis gir dette kjøper/byggherren betydelig lenger tid på å områ seg.

Spørsmålet Høyesterett nå har behandlet (HR-2025-770-A), er imidlertid om denne garantiregelen gjelder for enhver garanti - eller om det er et vilkår at garantien er tidsbegrenset. Det upraktiske svaret fra Høyesterett er JA: det er et vilkår at garantien er tidsbegrenset. Det vil si at dersom man får en garanti som er tidsubegrenset, så vil denne ikke nyte godt av unntaksregelen i foreldelsesloven - og kravet vil bli foreldet etter hovedregelen (3 år fra overtakelse, med mulig tilleggsfrist).

En tidsbegrenset garanti vil altså i praksis være bedre enn en tidsubegrenset garanti.