Særtrekk ved skjønnsprosess sammenlignet med alminnelig sivilprosess

Skjønnsprosess kan betraktes som en spesiell prosessform for noen typer sivile saker, og anvendes kun for utvalget sakstyper.

I hovedsak har skjønnsprosessen følgende særtrekk sammenlignet med alminnelige sivilprosess:

-          Skjønnsprosess har en sterkere legdommerdeltakelse sammenlignet med ordinær sivilprosess. Skjønnsretten er satt med flere skjønnsmedlemmer som ikke er fagdommere, og poenget er at skjønnsmedlemmene er ment å innha relevant kompetanse innen de fagområder skjønnssaken gjelder. Er f.eks. tema for skjønnet skogserstatning, vil skjønnsretten settes med kompetanse innen skog. Antall skjønnsmedlemmer varierer etter sakens størrelse og kompleksitet - i praksis ofte to eller fire.

-          Videre kjennetegnes skjønnsprosess ved at det er en enklere prosessform enn ordinær sivilprosess. Skjønnsprosessen er mindre detaljregulert, og dermed også mindre styrt fra lovgivers side. Det er imidlertid ingen automatikk i at skjønnssaker av den grunn er mindre omfattende enn ordinære sivile saker. Ofte er det mange parter i en skjønnssak, typisk ved skjønn til gjennomføringen av et større rettighetserverv til ny 132 kV kraftlinje. Da kan skjønnssaken pågå over flere dager, og opp til uker.

I et senere nyhetsbrev skal vi se nærmere på når skjønnsprosess anvendes og forholdet til den alminnelige prosesslovgivningen.